Utorlig artig å lese fra turen dåkkers i statene... Snakkes - du va solbrent JK!!! Så ille blei ikkje i Afrika heller. Og i har

lett for å legge på me ei heller rødlig farge. Tar sjansen på å legge ut et bilde av solveig i stedet her. Når vi snakke om solbrenthet.. :)
No har i gjentatt bedrifta til Andreas, Thomas og Øystein fra i fjor - jobba som vakt under jazzen. Det va på en måte heilt grei. Fikk snakka og truffe masse hyggelige menneska, som faktisk blir veldig hyggelig når de får i seg litt gylden drikke. Blir spurt om masse ting. F.eks. om i vil kjenne etter om ei hadde på seg truse... Verden er syk!
Penger ble det hvertfall - og det var også grunnen til å jobbe der. :)
Har kommet tilbake fra Afrika for en uke siden så her er det som ble sendt ut på KRIK-lista. Gidd på en måte ikke å skrive alt på nytt... Håper det går greit...
SUD 06 har kjempet seg gjennom kakerlakker på sengekanten, termitter til middag, solbrenthet og varme, savanner med løver, giraffer og leoparder, bølger, sandstrender og korallrev, bussturer og flyplasser, og er nå tilbake i Norge, mer eller mindre helskinnet, med et interessant lite ordforråd på arabisk. SUD 06 har vært 18 dager i Yei, en sjarmerende og hektisk liten by helt sør i Sudan. Dette er tredje året StudentKRIK Trondheim har sendt team til Sudan, og de mest ivrige chriscerne i Yei har begynt å spre CHRISC ideen til nabobyene. Gøy å se.
I Yei holdt vi 3 dagers seminar for lederne i CHRISC Yei, med fotball, volleyball, frisbee ultimate, om førstehjelp og HIV og aids, generell treningslære, og litt om hvordan man gjennomfører en turnering. Mens de 26 deltakerne på seminaret i Yei jobbet hardt og intensivt med å planlegge turnering for lagene sine, og de andre CHRISCmedlemmene trente hardt og intensivt til den store turneringsdagen, tok vi med tre av våre venner i Yei og reiste til Morobo (en liten landsby noen mil sør for Yei) for å holde CHRISCseminar der. I Morobo introduserte vi CHRISC for 50 ungdommer. Noen av de hadde vært på CHRISCseminar i Yei i februar, startet CHRISClag, samlet inn penger og kjøpt fotball fra Uganda. Deltakerne ble godt kjent med CHRISC og fikk instruksjon i fotball, volleyball og frisbe ultimate, og lærte forhåpentligvis en del om evangelisering, lederskap, HIV/Aids og førstehjelp. Våre venner fra Yei var med og holdt noen av seminarene og tolket der det var behov for det. Når tre dager var til ende, reiste vi tilbake til Yei, for å være med på turneringen. 8 lag i fotball og 8 lag i volleyball, tilsammen ca 120 deltakere møtte opp til african time og kjempet hardt om førsteplassene. Turneringen varte helt til solnedgang, og alle var enige om at det hadde vært en fin turnering, og at de neste gang skulle starte litt tidligere på dagen.
På kveldstid fikk vi med oss en del VM-kamper, for teknologien har kommet til Yei. Ikke TV i hver stråhytte enda, men gatebelysning på spesielt mørke steder, og et etterlengtet mobilnett kom opp mens vi var der, fest og glede for de med Sudan-simkort. Vi rakk også å ta turen til Laynia med Norsk Folkehjelp for å se på mineryddingsarbeidet, gå på besøk hjemme hos noen av chriscvennene, og generelt ha det veldig trivelig på basen der vi bodde.
Etter vi gjorde ferdig arbeidet i Sudan i slutten av juni, drog vi til Kampala, og fortsatte ferien derfra. Det vi har bedrevet tiden vår med de siste ukene er egentlig å tatt buss og matatu (en type toyota hiace som aldri kan bli full) ca 50 timer. En ble ganske sliten av så mye farting...

I tillegg til det, har vi vært på rafting i Nilen, en tur innom Mbale hvor vi hadde omvisning på CRO (barnehjem). (Tilleggsinformasjon til nye tilskuere: CHRISC avsluttet Mbale-prosjektet i fjor, og det var interessant å se hvordan arbeidet fortsetter.) Etter å dratt gjennom halve Uganda og Kenya på tvers, kom vi til en italensk mafiaby på kysten av Kenya, Malindi. Her hadde vi ferien vår, som bestod av: 1dag med fiksfaks, 2dager med safari, 1dag med strand/shopping. Også var vi på farten igjen. Ut av Kenya og inn i Tanzania. Et to-dagers opphold i Dar Es Salam. Dag 1: besøk på OCODE, som driver et samarbeid med Strømmestiftelsen. (forbedring av skolelokaler og utdannelse av lærere) Dag 2: Grilling for å få fjernet de siste gjenværende bitene av gammel hud. Turen til Afrika har vært ytterst givende. Selv om den ikke bidrog til noe særlig kroppslig vekst, så har nok opplevelsene og påvirkningene ført til personlig vekst.
Børsen: Karl Edvard - Ned 3, 2grads forbrenning, bleika hår, yngst
Per - Ned 4, afrika på brystet, bleika hår
Solveig - Inn 3 sikkerhetsnåler, jevn forbrenning, flere krøller
Oddrun - Minkende biceps, 3grads forbrenning, fortsatt den mest intelligente hårfargen.
(Av sikkerhetsmessige grunner nevnes ikke jentenes vektdifferanser, siden vekt og alder er et ikkediskuterbart samtaleemne.)

Ellers må jeg bekrefte at det ble søt musikk mellom meg og Solveig i Afrika. Og at det førte til at jeg forandret sivil-status. Så det var utrolig kjekt! Vi har på en måte vært ganske mye sammen siden i høst, da følelsene begynte å blusse opp. Men det trengtes faktisk en afrikatur til for å få det hele i gang. Så må takke utvelgelsekomiteen som sendte både me og solveig nedover... :)
Nå skulle i egentli starta å jobbe på avlastningshjem, men vaktlistan viste seg at i ikkje begynne før mandag neste uke. Så da blir det nok litt avslapping og ferie denna uka. Også blir det tur nedover til Drammen til helga. Det blir KNALL! Glede me masse. Får dra i bryllup og treffe Solveig på samme tid. To flua i en smekk...
Ellers så har jo både i å Thomas kommet inn på medisin i Trondheim til høsten. Å i flytta inn i O5, så det er begynne å ordne c til det positive. Glede me til å komme i gang. Og så blir det bra å studere sammen med O5-gassern.
Andreas hadde utdritingslag på lørdag. Det var også en begivenhet det e verd å nevne. Tror ikkje det e mange som har tjent nesten 100kr på 15min under jazzen. Statue iført en flott unisex-drakt fra Peru gjorde susen. Sammen med den flotte pisken, som suste gjennom lufta et par ganger...


Underholdninga var ikkje masse å klage på. Selv om han ikkje blottela rompa i ei rundkjøring, så va det nok litt flaut å sprade rundt i en liten trang dongri-shorts og bryte håndbak med bare jenta. Fallskjermhoppinga fall også i smak...
Må kanskje prøve me en gang også. Overvinne frykten for høgda å hive me i det...
Vi får ta det på sikt.
Adresse e forresten:
Karl Edvard Kolflåth
6480 Aukra
NORWAY