No e vi kommet hjem fra kvinneklinikken. Der hadde vi eget rom med dobbeltseng, bad, utsikt til ulriken og snille jordmødre som tura inn og ut av rommet for å vise oss ditt og datt. Vi fikk komme inn på STORKEN, der de som ikkje forventa nokken komplikasjona kommer inn. Der e det fokus på ro og masse tid innad i den nye lille familien. Ingfrid fikk slappe av i svært badekar med levende lys mellom riene. Vi kom inn kl. 09.15 oghadde økende styrke og kortere intervaller mellom riene helt fram til 12.30 da begynte pressriene for fullt. 13.09 kom Samuel ut og vi var like mye forbløffa som glade. Ingfrid jobba heilt fantastisk og fokusert og i var verken redd eller nervøs. Når ungen kom ut stoppa liksom ting litt opp. De la han på magen til Ingfrid og han begynte å kravle oppover mot puppan. Da kom tåra hos både Ingfrid og me. Samuel skreik i nokken sekund, og sia har vi ikkje høt fra han... Han begynne riktignok å snakke eller bable når han vil ha mat. Akkurat som sin pappa!
Vi nytte hotel standard helt til i dag, 17. mai. Da tok vi sløyfene på og satte oss inn i volvoen. Tror aldri i har kjørt meir forsiktig. No sitt vi i stua og ser kor fantastisk Samuel e, og ser på øyan som kikke undrende opp på oss; e det sånn dokker ser ut! Har lurt i 9 mnd..
Takke for alle som har gratulert oss og sendt mld/ringt. Vi e UTROLIG stolte og glede oss til å vise han til fleire.
Hilsen Andreas, Ingfrid og Samuel Evensen
